[Verse 1]
Byfogden satt med stempel og seig kaffegrut
Leste gamle paragrafa som et andaktsbrut
Gnieren stod i døra
Med knokler rundt en nøkkelring
Sa: "Alt som glitrer
Det e mitt
Det e min ting"
[Verse 2]
Mamma låg i koma
Langt borte i Australia
Midt i ørkensola
Midt i sjukehusets skandale-ja
Hun eig rubbel og bit
Alt fra fjell til fjord
Men ingen va der nede
Bare drypp og slangebord
[Chorus]
Byfogden og gnieren deler arven te slutt
Skriver navna sine
Stryke hennes heilt ut
"Ho merke det vel aldri"
Flire begge to litt
Mens mamma i koma eig rubbel og bit
Ja
Mamma i koma eig rubbel og bit
[Verse 3]
Det kom et gult brev med frimerke og sand
"Dokker må kom nu
Ho spørr etter sitt land"
Byfogden hosta lova
Gnieren telte sin gevinst
"Flybilletta e så dyre
Og vi har jo ikkje lyst"
[Bridge]
[low vocal register] Men i natt va havet høgt
Han slo mot bryggapål
Ei røst fra andre sia
Som om jorda fekk et sår
"Eg drømme om dokker
Om huset og om fjell"
Ho mumla gjennom slanger
Men her va posten sein og skjelv
[Chorus]
[Outro]
Byfogden sett aleina
Med tom og tung protokoll
Gnieren gjem arveskjøta i en sprukken morken skuff
Litt stolt
Et stille pip fra trådløs klokke langt av lei
Der mamma ligg i koma
Og eig alt – men ingen kjem te ho fra seg