Prompt:Hypnotisk ASMR-aria (norsk, mild og god)
[Intro – hviskende monolog, myke strykere, obo, lett regn, 50–55 bpm, pp → p]
Jeg kjenner duften av stille jord,
så mild … som et minne jeg nesten husker.
Duggdråper faller langsomt,
to perler fra grønne blader.
Over himmelen
brer vingene seg,
velsigner natten —
overgangen mot morgen.
[Vers 1 – myk pizzicato, p, pauser]
Stjernelyset varmer meg,
jeg går rolig —
steg for steg
mot noe fredelig.
[Vers 2 – tynn tåke av strykere, stille obo, p → mp]
Min form løses opp
i disen,
som i en drøm —
så rolig,
så stille,
så virkelig.
[Refreng – strykere, hviskende kor, myk puls, mp → f]
Den kaller meg,
den åpne mark,
inn i et vidt rom
av hvile …
[Bro – myk cello, hviskende kor, ritual-lignende ro]
Jord ved jord …
som en varm favn,
som holder sine barn
uten hast.
Den åpner døren,
smiler stille,
og sier:
Her kan du puste.
Her kan vi hvile sammen.
[Vers 3 – pizzicato, natt som blir morgen]
Måneskinnet viser
stien frem,
en myk hvisken
under stjernene.
[Vers 4 – strykere, mykt kor i bakgrunnen]
Og jeg, et lys,
går gjennom skumringen,
frykten ligger bak meg,
nær frihetens rand.
[Refreng – fullt hviskende kor, myk pauke, f → dim.]
Den kaller meg,
den åpne jord,
inn i et rom
av ro …
[Outro – meditativ, harpeglissando, regn som stilner, pp → pp]
Frisk dugg vasker
trøtt hud,
og minner løser seg
som natt ved daggry.
Jeg vever ro
i hjertet mitt —
som røtter drikker
klart vann.
Rognens bær gløder
som små farvel,
og hjertet mitt
smelter i blekt morgenlys.
Jeg går
gjennom lyset,
uten frykt —
hver skygge
har lært meg å hvile.
